Jeg sitter i sofaen i stua og hører på Alan Jackson og Carolas julesanger mens snøen daler utenfor! Tven står på skisporten og julestjerna skinner i vinduet.. Bikkjene ligger og sløver foran peisen og mamma kommer akkurat inn fra butikken og har kjøpt inn masse julemat.. Jeg sitter og prøver å finne på leker som vi kan ha på julefesten med gjengen i kveld..

Det er deilig å være heime og dele liv med familie og venner..

Jeg er helt trygg, jeg kan sitte inne i varmen, jeg har alt jeg trenger..

Jeg er så takknemlig, heldig og velsignet..

.....

Så går tankene mine over på det året som kommer.. Jeg skal ned til Thailand og være der i ca 3 måneder og jobbe med et folk som heter Shan.. De er egentlig flyktninger fra Burma, men får ikke status som det pga diktaturet som er der.. De er takknemlige for at de får ha mat eller synes de er heldige hvis det går en dag uten å være redd for hva som skal skje neste dag, om de forstatt får bo i Thailand.. Der skal jeg være med noen misjonærer som jobber for å dele evangeliet der, vi skal være med i huskirker og barne og ungdoms arbeidet som blir drevet der, og engelsk lærere på skolen i byen...

.....

Jeg er klar for å komme ut av komfortsonen min, jeg er klar for å lære, jeg er klar for å møte nye folk, jeg er klar for å gjøre noe, jeg er klar for å kunne bety en forskjell, jeg er klar for å gi av det jeg har... 

Jeg er klar, jeg er klar, jeg er klar... 

Klar for det som venter...